Site Overlay

Joakim Larsen

BOFFI Vi fikk boffi for 5 år siden, da var han 1 år, Boffi var en snill men ivrig og voldsom hund, han var sjefen i huset og ville ikke være hjemme alene. Det fant vi ut etter at han omtrent hadde gnagd seg ut av huset, mellom vegg.
Spikrer ingen hindring! En dag vi kom hjem så det ut som en blanding av slakteri og sagbruk, han hadde gnagd i mellom kjellerlemmen. Og jaggu kom han ut, han stod i hagen og ventet på oss, rimelig stolt og fornøyd.

Han kunne glefse etter folk og spesielt etter sykler og var ikke lett å håndtere, vi hadde tydelig tatt oss vann over hodet. Uten at noen av oss ville innrømme det. Monica kunne ikke gå tur med ham alene, da hun ved flere anledninger har blitt slept etter han. Han kunne heller ikke være med på jobb, der ville han jage alle kunder og besøkende. Gikk jeg ut av kontoret var rabalderet i gang. Vi har forsøkt flere lokale hundekurs uten særlig hell, eneste vi oppnådde var å bruke tid og penger, i ren desperasjon har vi vært hos dyretolker og psykologer og fartet land og strand rund. Men ingenting hjalp på oppførselen til Boffi.

Han begynte å tære på forholdet til oss voksne i huset og man begynte å tenke den utenkelige tanken. Han har det ikke bra og omplassering var ikke et alternativ. Dette var en langsom prosess som måtte modnes og den hadde kommet et stykke på vei da min samboer kom opp med en som het Thomas Thorvaldsen han kunne komme hjem til oss og greier. Jeg var negativ og skeptisk og tenkte skal vi virkelig bruke mer penger på det udyret? Men som menn flest måtte jeg adlyde min bedre halvdel.

Det kom en liten glad og energisk mann og ei sprudlende glad dame hjem til oss som sa de skulle hjelpe oss. Berit og Thomas presenterte de seg som. Det virket som om de forstod hunden og forklarte til oss hva Boffi slet med. Min skepsis ble gradvis endret til optimisme, spesielt når jeg så at de hadde kontakt med hunden på en måte jeg aldri hadde sett før. Ting ble litt annerledes etter dette besøket, vi tror at det skyldes at de hjalp oss å forstå Boffi bedre. Uansett, tankene om avliving hadde trukket seg tilbake. Vi hadde planlagt en liten reise og satt den noe frustrerte hunden vår i kennel hos Berit og Thomas, det var først når vi fikk han tilbake derfra at det ble lagt merke til hans atferdsendring, selv andre folk kommenterte, jøss hva har skjedd med hunden? Dette gjorde at jeg forstod viktigheten av å kommunisere riktig med hunden, det kan jo umulig ha vørt hunden det var noe galt med og jeg meldte meg på kurs. Jeg er i utgangspunktet ikke spesielt begeistret for kurs, men dette var interessant og morsomme greier, jeg er usikker på om de har fortalt meg noe hemmelig som de andre kursholderne ikke gjorde, men jeg er sikker på at de har kommet igjennom og har fått meg til å forstå hva dette handler om.

Boffi fremstår nå etter kort tid som rolig og veldressert, vi får nesten daglig kommentarer på jobben « for en rolig hund, skulle ønske min var sånn» Vi har fått en helt annen kontakt, Boffi og jeg. Nå forstår jeg hva de mener med menneskets beste venn og det virker som det blir gjengjeldt.

Jeg har gått 3 kurs og skal fortsette, ikke for at jeg at at jeg må, men for at det rett og slett er interessant og gøy! Selv har jeg blitt mye roligere og mer avbalansert, det er jeg sikker på er en bivirkning av kurset hos din hundeskole! (Det er fortsatt litt å gå på her, derfor skal jeg nå prøve kurset bevist tilstedeværelse.) Tenk at så lite har gjort så mye for oss, tusen takk!

Ha en skinnende dag! Med vennlig hilsen Joakim Larsen

Copyright © 2020 . Din Hundskole. | Utviklet av Terrahost AS